En lapp her og en lapp der

Og lappeopphengingen fortsetter! Her er noen av lappene jeg har hengt opp de siste dagene. Jeg har faktisk hengt opp så mange at jeg kan spre det ut over flere poster. Jeg sier meg fornøyd :)

Jeg vet ennå ikke hvordan det føles å finne en lapp (venter i spenning på den dagen!), men i dag fikk jeg faktisk se noen som fant en av mine.

Denne lappen hang jeg opp på et bussete ved to rader foran mitt på bussen. Det satt seg en jente der med en venninne. Jeg merket at de fikk øye på den nede på setet. Hun ene spurte hva som stod, og den andre leste opp. "Så utrolig koselig!", sa den ene. "Tja, vi er jo egentlig ganske nydelige, da", sa den andre. Det endte med mye smiling og mye fnising.

Akkurat det jeg ville oppnå! De tok den til og med til seg og var enige i budskapet. Riktignok kanskje en smule overdrevet og litt useriøst, men kanskje det faktisk festet seg litt på ordentlig også? Mission accomplished!

Denne lappen slengte jeg på en benk idet jeg løp på bybanen

Denne hengte jeg opp på en parkeringsautomat jeg gikk forbi. Det står "Takk for at du er deg!"

Denne får pryde et postkassestativ så lenge det varer. Jeg tenker at, joda, noen tar den sikkert ned, men den som gjør det får jo også lest den. De fleste lappene jeg lager får sikkert bare bli en kort stund, men noen får trolig sett den før den forsvinner. Det er godt nok for meg!

Her er den lappen jeg får mest ut av å lage. Det jeg skriver på lappene sier jeg jo like mye til meg selv som til andre, og budskapet her er noe jeg virkelig må jobbe med. Det er utrolig hvor kritisk man kan være mot seg selv. Ingen av vennene man har ville sagt det man selv sier. Jeg kan være så stygg og ufyselig mot meg selv, og som oftest helt uten grunn. Hva i all verden skal det være godt for? Nei, det er bare å slutte med det, og heller bygge seg opp, i stedet for å bryte seg ned. Det beste må være å spille på samme lag og være den beste vennen man kan ha i stedet :)

OG HUSK... DU ER VERDIFULL!